Så en dag møtte jeg en sønn og faren hans. Du kan lese om dem i Luk.15:11-32. Denne sønnen var den yngste av to brødre. En dag gikk han til faren sin og sa; "jeg skulle ønske du var død, slik at jeg kunne få arven min med en gang". Faren elsket sønnen og gav han arven sin på forskudd. Sønnen tok da med seg pengene og dro til et land langt borte hvor han levde et vilt og umoralsk liv i synd helt til pengene tok slutt. Landet ble da rammet av en sultkatastrofe og sønnen endte til slutt opp med å spise matrester sammen med grisene han røktet i grisebingen. Da bestemte han seg for å dra hjem igjen til faren. Han tenkte at faren nok kom til å være så skuffet og rasende at han aldri igjen kunne få være sønnen hans, men han bestemte seg for å tigge om å få være som en av tjenerne hjemme. Faren hadde i sin enorme kjærlighet til sønnen stått og speidet etter han i horisonten hver dag siden han dro. Så mens sønnen enda var langt borte, så faren han, og han ble fylt av kjærlighet og medfølelse. Han sprang imot sønnen sin og kastet seg om halsen på han og kysset han i glede over at han hadde bestemt seg for å komme tilbake. Faren skaffet nye, rene klær til sønnen og gav han smykker til å pynte seg med og arrangerte en stor fest, for endelig hadde sønnen hans kommet tilbake!
Da jeg forstod at denne faren var et bilde på Gud og at sønnen var et bilde på meg knuste det hjertet mitt og forandret alt! Denne fortellingen viser oss så tydelig hvordan vår himmelske Pappa er når vi har rotet alt til, falt i synd og ikke klart å representere han på en god måte. Han er verken sint, skuffet, frustrert eller oppgitt over oss. Han er den første som løper oss i møte, full av kjærlighet og medfølelse, når vi innser vår feil og vender om til Han. Når denne sannheten får treffe hjertet blir vi aldri den samme igjen! Og det er ingen ting vi heller vil enn å vende om til Han når vi har syndet. Jo fortere jo bedre!
Bibelen lærer oss at "vi som har blitt satt fri, har nå den samme Far som Jesus. Derfor skammer ikke Jesus seg for å kalle oss søsken."1 Og et annet sted "Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud."2 Verken Faderen eller Jesus skammer seg over deg uansett hvor mye du skulle rote det til for deg selv.
Sannheten om hva Gud tenker når han ser på deg finner du i Mark.1:11. "Du er min sønn, den elskede! I deg har jeg velbehag."
Gud er større enn deg, mye større. Derfor kan ikke det du gjør få han til å forandre hva han føler for deg. Bibelen lærer oss at "hos han er ingen forandring eller skiftende skygge".3 Gud sine følelser for deg forandrer seg ikke ut i fra hva du gjør, de står fast ut i fra hva han har gjort deg til! Sitt elskede barn! "Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi."4
Når Gud ser på deg så sukker han ikke oppgitt, blikket hans brenner av kjærlighet! Om vi bare hadde lært oss å løftet blikket fra vår egne håpløse tilstand et eneste sekund for å møte det blikket fra Han så ville det forandret oss for alltid! Når vi får erfare at Gud ikke skammer seg over oss, men at han har behag i oss, da blir det ikke lenger en trussel for oss å feile eller mislykkes. Da blir vi fri til å leve ut vårt fulle potensial! Synd vil ikke lenger herske over den som har erfart hvor god Gud egentlig er. "For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden."5 Guds kjærlighet til oss tar brodden av synden! Plutselig får ordene til Paulus i Rom.2:4 en helt ny betydning etter at vi har møtt sønnen og faren i Luk.15. "Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at det er Guds godhet som driver deg til omvendelse?"
Ikke gjør den samme feilen som meg. Å streve med å gjøre deg fortjent til noe som Gud allerede har gitt deg rikelig av, sitt velbehag!
"Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop"6
1 Hebr.2:11
2 Hebr.11:16
3 Jak.1:17
4 1.Joh.3:1
5 Rom.6:14
6 Sef.3:17
