Norge har en enorm rikdom. Ikke bare har vi støtteordninger for utdannelse, fødsel og andre sosiale goder, men en kan faktisk tjene rimelig bra på å være arbeidsløs i landet. Noen vil sikkert være uenig i sistnevnte utsagn, men alt kommer an på hvilket utgangspunkt en har. Vi er blitt blinde på vår rikdom i Norge. De egoistiske tendensene en kan se i vårt samfunn er for meg skremmende. Vi burde gjort så mye, mye mer for de som tilfeldigvis ble født på et annet sted her på jorden.

Hvilken rett har vi egentlig på all denne rikdommen. Oljen har sørget for at vi har fått en enorm rikdom rett opp i fanget. God statlig forvaltning gjør at vi nå kan dra nytte av denne rikdommen i lang tid. Rikdommen har gitt oss uante muligheter, men hvilken rett har vi i vårt land på denne naturressursen? Bare fordi vi bor i nærheten av oljelagre skal vi kunne leve i sus og dus, uten å bry oss om alle de millioner mennesker som lever i total fattigdom. Vi er sammen på denne planeten, hvordan kan vi sitte her i nord og forsyne oss så til de grader av denne rikdommen.

Hva med et bistandsbudsjett på 10% av bnp? Tenk om en slik givermentalitet kunne bre seg ut over landet vårt! Og selvfølgelig vil det koste! En måtte sikkert ha ofret velstand på ulike områder, men hvorfor ikke! Grensen for hva som defineres som luksus blir flyttet år for år. Vil vi noen gang nå en grense? Har vi behov for all denne rikdommen? Eller snudd på hodet: Har andre mye mer behov for vår rikdom?

På den andre siden vil en nok se mer resultater av giverglede dersom en gir av egen personlige vilje, fremfor at staten gir ut penger på ens vegne. Samtidig er det et uttalt mål at bistand skal ned til 0%, fordi en ønsker at alle land skal være i stand til å ta vare på egen økonomi. Allikevel er det verdt å tenke denne tanken. Hvordan ønsker vi å forvalte denne enorme rikdommen som brer seg ut over landet?

Bistandsbanken, 10% av oljefondet

Et mer realitisk forslag: Ta deler av våre fremtidige reserveinntekter, oljefondet, og opprett en bistandsbank. "Bistandsbanken" kunne vært en stor aktør innen mikrokreditt og mikrofinans, bistandsmetoder som helt klart gir resultater i fattige land. Tenk om vi kunne sette av 10% av oljeformuen vår til å hjelpe verdens fattigste på en måte vi vet gir store resultater? Ved bruk av mikrokreditt ville mye av pengene beholdes, med unntak av misligholdte lån. Underskuddet kan i så fall overføres til bistandsbudsjettet, eller komme som et tillegg.

Bistandsbanken kunne vært en solid internasjonal aktør som virkelig ville sette Norge på bistandskartet. Vi har jo vært kjent som en solidarisk og givende nasjon, la oss fortsette i den retningen. Bistandsbanken kunne vært en sterk bidragsyter i å gi fattige en fiskestand, fremfor en fisk (eller hvertfall et lån til å kunne kjøpe seg denne fiskestangen).

10% av oljefondet ikke er politisk salgbart i dagens Norge. Allikevel er prinsippene her veldig aktuelle, og jeg vil oppfordre til å tenke nøye gjennom denne saken. Kanskje vi kunne gi litt mer av egen lomme også.

Og for å presisere: Jeg er ikke imot fattigdomshjelp i Norge. Kampen for å hjelpe barn som ikke har mulighet til å delta i alle sosiale settinger, alenemødre og eldre, slike saker er viktige. Det er forskjeller i Norge som absolutt bør utgjevnes. Det er ikke disse kampene jeg sikter til.