Lederartikkel den 15. oktober:
Utsagn om hva Gud vil (DagenMagazinet 15.okt 08)

Min respons, på trykk den 23. oktober:
På lederplass i DagenMagazinet (DM) den 15. oktober blir jeg oppfordret til å legge frem skriftbevis for mine påstander i DM den 13. oktober. Min intensjon var ikke å føre en teologisk diskusjon om læresetninger, men en reaksjon på lederartikkelens fullstendige avvisning av soaking, en reaksjon jeg fremdeles holder fast ved.

Lederartikkelen begynner med å streke opp at bare den som har skriftbevis til fordel for soaking, har rett til å si at Gud vil soaking. Dette har jeg delte meninger om. Jeg vil dele problemstillingen i to. Det ene er om utsagn om hva Gud vil, må ha direkte skriftbevis. Det andre er om soaking har grunnlag i Bibelen.
Dersom en krever skriftbevis for ethvert utsagn om hva Gud vil, så tar en i praksis bort mye av det profetiske. Hvis en misjonær har fått høre fra Gud at Han ønsker at han eller hun skal dra til Afrika (eller kanskje Europa?), så vil få påstå at det trengs et skriftbevis for å komme med denne påstanden. Selvfølgelig skal det prøves på Bibelen, det er jo et av de gode formålene med Guds Ord. Prøv alt, og hold fast ved det gode! (1. Tess 5:20f) Dette er grunnlaget for min tvetydige oppfatning av lederartikkelens påstand. Ja, det skal prøves på Bibelen! Men alle utsagn om hva Gud ønsker, trenger ikke være noen læresetning. Profetiske ytringer har ikke den autoriteten. Utsagn om hva Gud vil, som står i Bibelen, de har den autoriteten. Det gjør dem til læresetninger, setninger som gir grunnlag for vår lære.

Når det gjelder soaking, tror jeg det finnes en del misforståelser. Hvis soaking dreier seg om å skrike, skjelve, hoppe og falle, da er ikke soaking mer enn en menneskelig ytringsform. På den andre side, hvis soaking dreier seg om stillhet for Herren, fellesskap med ham, bli forvandlet i sin indre skaping og bli fylt av Hans nærvær, så vil jeg, som min påstand var i forrige debattinnlegg, påstå at jeg har dekning for dette i min Bibel. Og jeg tror de fleste vil være enig i dette. 

Oppfordringen til meg var å forsvare kristenlederes utsagn om hva Gud vil, noe jeg i utgangspunktet ikke har behov for. Det får stå for deres egen regning. Jeg vil allikevel påpeke at utsagn av denne typen kan forsvares på to ulike måter. Det kan (1) dreie seg om profetisk tale (1. Kor 14), som da selvfølgelig må prøves på Bibelen. Vi kan da være enige i at slike utsagn må forankres i Guds åpenbaringsord. Men det gjør ikke utsagnet til en læresetning. (2) En annen grunn kan være at soaking er et begrep som uttrykker fellesskap med Gud, være i Hans nærvær, og stille tilbedelse av Ham. Som jeg da skrev forrige gang, "da vil det ikke være langt unna å påstå at Gud vil soaking." Soaking er da bare et fancy ord for å hvile, bløtlegges, i Guds nærvær.

Lederen antyder også at jeg pålegger dem å skulle forankre teologirelevante lederartikler i "antatte oppfatninger blant lesergrupper". Dette var selvfølgelig ikke min intensjon. Bibelen er jo grunnlaget vårt, både DM og jeg står fast på dette. Mitt poeng var at det er uenighet om tolkningen av ulike tema. Hvis DM anser soaking for å være ubibelsk og vranglære, så vil nok svært mange lesere finne dette uheldig, basert på sin egen oppfatning av Bibelens syn på å bløtlegge seg i Guds nærvær.

Min oppfordring her er at en må ha mer fokus på det indre gudsliv, lønnkammerset og en handlende tro, samtidig som alt baserer seg, og prøves, på Guds Hellige Ord. Hvis soaking kan være et redskap i den retning, så bruk det som nettopp dette, på samme måte som mange ønsker å folde hendene i bønn! Dette tror jeg også DM kan slutte seg til!

Eirik N Helgøy
Bergen